Sannheten
Det er rart hvordan noe kan kalle på en så sterkt. Hvordan noe du tror du kontrollerer, i sannheten kontrollerer deg. Du forteller deg selv hver eneste gang at det er den siste. At du ikke lenger skal påføre deg selv slikt. Nå skal du la sårene gro, og arrene bli borte. Om ikke lenge er det bare et svakt minne fra en vond tid. Du skal kunne gå med lette klær og bikini om sommeren, uten at andre rundt deg vet om avhengigheten din. Uten at noen skal kunne sende dømmende eller sympatiske blikk. For det som før var et rop om hjelp, er nå kun en avhengighet du ikke klarer å gi slipp på. Sannheten er at du snart vil gi etter på nytt, lage nye sår. Og som du vet, så vil du gå dypere enn sist. Arrene vil synes lenger. For hver gang du gir etter, så går du dypere. Du håper bare på at du en dag ikke vil gå for dypt…
This entry was posted on søndag, januar 12th, 2014 at 01:58 and is filed under Spontane tekster. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.